Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Bakgrunn: Medarbeiderundersøkelsen i 2006 ved anestesiavdelingen seksjon 2, Rikshospitalet iOslo, avdekket dårlige skår for anestesisykepleieres mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge faktorer i anestesisykepleierens arbeidssituasjon som oppleves som helsefremmende og å finne ut på hvilken måte ledelsen kunne bidra til et mer helsefremmende arbeidsmiljø. Nytteverdien av studien blir at de faktorer som fremmer helse foranestesisykepleiere blir synliggjort overfor ledelsen. Metode: Det ble brukt en kvalitativ metode med intervjuer av fjorten yrkesaktive anestesisykepleiereved seks forskjellige anestesiavdelinger. En modifisert Grounded Theory ble benyttet somanalysemetode. Resultat: Analysen av intervjuene resulterte i kjernekategorien: Samarbeid på godt og vondt,anestesisykepleierens lodd i yrkeslivet og tre kategorier: Ledelsen som premissleverandør; Trivsel iet operasjonsmiljø; Rolleklarhet.Kjernekategorien belyser den koordinerende helheten som anestesisykepleieren i varetar i forhold tilpasient og andre profesjoner. Den beskriver både en stor tilfredsstillelse i arbeidssammenheng men samtidig gir den en anelse om at uoverensstemmelser kan forekomme. Ledelse utkrystalliserte segsom en viktig faktor for å tilrettelegge for et helsefremmende arbeidsmiljø, slik at grunnleggende behov ble tilfredsstilt. Produksjonspress og kommunikasjonsvansker i forhold til de nære samarbeidspartnere var faktorer som opplevdes som demotiverende og kunne noen ganger skapemistillit. Kollegastøtte spilte en avgjørende rolle i anestesisykepleiernes opplevelse av et godtarbeidsmiljø. En sammenfattende modell ble utviklet som beskriver grunnforutsetninger for utøvelseav sitt fag, hinder og begrensninger, opplevelsen av optimal pasientbehandling og ledelsens overordnede påvirkningspotensiale på både de positive og negative faktorene. Konklusjoner: Studien viser at flere viktige faktorer medvirker til at arbeidsmiljøet oppleves som he.

Health promotion.

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Bakgrunn:I norske levekårsundersøkelser oppgirinnvandrere at de hardårligere helse enn resten av befolkningen. Et mål i norsk integreringspolitikk er å fremmelevekår for innvandrerbefolkningen. Fysisk aktivitet slik som svømming har en sosial og kulturell verdi i det norske samfunnet,samtidig som det er en forebyggende innsats vedat manglende ferdigheter i svømming bidrar til at innvandrergrupper har høyere risiko for å drukne. Hensikt: Formålet med studien var åutvikle et svømmekurs som en helsefremmende intervensjon for kvinner med innvandrerbakgrunn og undersøke om svømmekurset bidro til økte svømmeferdigheter og sosial integrering. Metode: Å utføre enintervensjon gjennom et svømmekurs med deltagelse fra 16 kvinner fra 6 forskjellige land.Triangulering av metoder med spørreundersøkelser, gruppeintervjuerog observasjoner fra 15.november 2012 til 26. oktober 2013. Forskningsspørsmål har søkt svar innenfor temaene øktesvømmeferdigheter, sosial integrering ogandre faktorer som kunnepåvirke helsetilstanden til kvinner med innvandrerbakgrunn. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt for å analysere det kvalitative datamaterialet. Resultat: Deltagerne visteøkte svømmeferdigheter parallelt med økt trygghetsfølelse i forhold til vann fra kursstart til kurset varavsluttet. Deltagerne viste en kulturell åpenhet og personlig utvikling som ble synlig gjennom utvidet sosialt nettverk på tvers av kulturer og utvidet omfang av sosiale aktiviteter slik sombruk av offentlig basseng. Andre funn var en bedre selvopplevd helse og at deltagernefungerte som rollemodellerfor egen familie og venner med tanke på ålære svømmeferdigheten. Konklusjon: Denne intervensjonen visteat aktivitet tilrettelagt for kvinner med innvandrerbakgrunn fremmet faktorer som haddeen positiv effekt på helsetilstanden, Dette gjennombedring av svømmeferdigheter,og sominngangsport til sosial integrering.

Social integration. --- Health promotion.

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

This study is aimed to increase understanding of how leaders in the public sector experience and understand their role and responsiblity regarding health promotion in the workplace. Our results might prove useful in leadership training programs. Data collection comprises a total of 10 semi-structured individual interviews with both male and female leaders from the public sector. Interview analysis was conducted using a phenomenographic approach. Two main themes emerged: Leadership under pressure and Leadership in a caring role. Analysis also revealed 5 main categories, and 14 subcategories. The main results showed that the leaders must deal with the expectations of their superiors, who demand achievements and results, and their employees, who expect a healthy workplace environment. Changes in the public sector increasingly have focus on health promotion and on the demand that leaders fulfill this goal. The leaders understood their roles in communication, inclusion, and interaction, and also understood their own presence in the work environment. They all shared multidimensional and miscellaneous understanding of health promotion, and they expressed a holistic view of health in the workplace. Leaders in the public sector view healthy workplaces as both new and already familiar. Key leadership factors (ie. concept implementation, awareness and balancing of leadership roles, interaction, and presence) all require a focused approach to solutions and a supportive leadership style. Based on the new principals of public management in Norway, changes in the public sector currently focus on performance monitoring and economy. Consequently, leaders anticipate fewer possibilities for employees regarding health promotion in the workplace. To tema fremkom i studien Ledelse i et krysspress og Ledelse i en omsorgsrolle. De to temaene ble belyst med fem hovedkategorier med til sammen 14 underkategorier, som viste at lederne opplever et visst krysspress med hensyn til krav fra overordnede gjeldende resultater, måloppnåelse, og forventninger fra ansatte om ivaretakelse av deres arbeidsmiljø. Endringer i offentlig sektor medfører et økt fokus på det helsefremmende aspekt og et større press på lederne for å innfri dette. De beskrivelser som fremkommer i studien viser at lederne er bevisste hvilken rolle de som ledere har i arbeidsmiljøet med hensyn til kommunikasjon, inkludering og tilrettelegging, samt samhandling og egen tilstedværelse i miljøet. Lederne har et flerdimensjonert og ulikt bilde av hva helsebegrepet innholder og omfatter. Lederne uttrykker et helhetlig syn på helse. Helsefremmende arbeidsplasser representerer både noe nytt og noe kjent for lederne. Sentrale momenter i utøvelse av ledelse for å implementere konseptet er bevissthet og balansering av lederrollen, samhandling og tilstedeværelse og å ha en løsnings fokusert tilnærming til problemstillinger og en støttende lederstil.Endringene i offentlig sektor i Norge er basert på New Public Management prinsippene med fokus på resultatoppfølging og økonomi. Dette har medført at lederne opplever å ha et mindre handlingsrom for å fremme helsen til ansatte på arbeidsplassen.

Health promotion. --- Leadership. --- Public administration.

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Overvekt er et voksende folkehelseproblem blant barn og unge. Andelen overvektige barn utgjør mellom 15-20% av barnepopulasjonen i de nordiske landene. Fysisk aktivitet og kosthold er viktige innsatsområder for å snu denne trenden. Skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å arbeide med dette inn i skolen. Mangel på tid og tilgjengelighet har vist seg å være den viktigste barrieren for å samarbeide med skolene om helsefremmende aktiviteter. Hensikten med dette studiet har vært å undersøke hvordan helsesøster i skolehelsetjenesten i Oslo opplever sin rolle, sine muligheter og begrensninger for å forebygge overvekt gjennom å fremme fysisk aktivitet og et sunt kosthold for barn og unge. Studien bygger på teori om helsefremmende arbeid, empowerment, salutogenese og samarbeid. Det er gjennomført kvalitative intervju med ni skolehelsesøstere i ulike bydeler i Oslo kommune. Materialet er analysert ved hjelp av Graneheims innholdsanalyse. Resultatene viser at opplevelsen av egen rolle samsvarte med opplevelsen av problemet på egen skole, og at dette hang sammen med sosiodemografiske faktorer. Det var ulik praksis på om dette arbeidet ble prioritert i de ulike bydelene. En årsplan med felles mål og innsatsområder var viktig for å sette disse tiltakene på dagsorden for den enkelte helsesøster. Mangel på tid var den viktigste årsaken til at dette arbeidet ble prioritert bort til fordel for andre oppgaver som er bedre spesifisert i "Anbefalt program for skolehelsetjenesten 5-20 år". Tverrfaglighet, spesielt med fysioterapeut fremsto som viktig fordi det å kunne dele på oppgaver ut fra kompetanse styrket kvaliteten i arbeidet, og fordi man hadde mulighet til å fordele oppgaver og derfor fikk tid til mer. Et godt samarbeid med skolens ledelse og forankring i skolen blant annet ved god tilgjengelighet av helsetjenesten og felles årsplanlegging var nødvendig for å kunne jobbe med tiltak på systemnivå. Vekt ble opplevd som et sensitivt tema, og flere av informantene i denne under.

Diet. --- Health promotion. --- Overweight persons.

Choose an application

• Reference Manager
• EndNote
• RefWorks (Direct export to RefWorks)

Devoted to research and scholarship in medical history, medical humanities, social medicine and health policy.

Medicine --- History --- Health promotion --- Social medicine --- Medical historians --- Periodicals --- Norway --- medical history --- medical humanities --- health policy --- Historians of medicine --- Historians --- Medical care --- Medical sociology --- Medicine, Social --- Public health --- Public welfare --- Sociology --- Medical ethics --- Medical sociologists --- Health promotion programs --- Health promotion services --- Promotion of health --- Wellness programs --- Preventive health services --- Health education --- Annals --- Auxiliary sciences of history --- Social aspects --- Kingdom of Norway --- Kongeriket Noreg --- Kongeriket Norge --- Noreg --- Norga --- Norge --- Norgga gonagasriika --- Norja --- Noruw --- Norvège --- Norvegia --- Norveška --- Norwegen --- Norwegia